Definisjoner på engelsk
Hyper text = Hypertext is text displayed on a computer or other electronic device with references (hyperlinks) to other text that the reader can immediately access, usually by a mouse click or keypress sequence. Apart from running text, hypertext may contain tables, images and other presentational devices. Hypertext is the underlying concept defining the structure of the World Wide Web, making it an easy-to-use and flexible format to share information over the Internet. (Kilde: Wikipedia)
Markup language = A markup language is a modern system for annotating a text in a way that is syntactically distinguishable from that text. The idea and terminology evolved from the "marking up" of manuscripts, i.e. the revision instructions by editors, traditionally written with a blue pencil on authors' manuscripts. Examples are typesetting instructions such as those found in troff and LaTeX, and structural markers such as XML tags. Markup is typically omitted from the version of the text which is displayed for end-user consumption. Some markup languages, like HTML have presentation semantics, meaning their specification prescribes how the structured data is to be presented, but other markup languages, like XML, have no predefined semantics.
Historisk oversikt HTMLHTML er en forkortelse for "Hyper Text Markup Language" eller hypertekst formateringsspråk på norsk, og er et kodespråk som brukes til å lage internettsider. HTML skrives i elementer bestående av tagger (som <html>), en starttagg og en endetagg (som <h1> og </h1>), disse elementene utgjør byggesteinene til alle internettsider. Det hele begynte med at Tim Berners-Lee hos CERN, det europeiske laboratorium for partikkelfysikk i Geneve oppfant Internett (World Wide Web) og HTML. Ideen var å linke forskningsdokumenter fra forskere over hele verden, ved å lenke sammen selve teksten i filene. Mens man leste i ett dokument skulle man raskt kunne få opp deler av andre dokumenter med relevant informasjon, og dette skulle skje ved hjelp av et slags hypertekst og knapper på skjermen slik at man kunne hoppe fra et dokument til et annet. Tim lagde en nettleser prototype i 1990 og bygde på en eksisterende metode for tekst "markup", og lagde også den første versjonen av HTML. Etter den første HTML, kom en fyldigere versjon kalt HTML+, senere HTML 2.0, HTML 3.2, HTML 4.0. HTML 5 vil gjøre nettstedene våre mer semantiske. Det vil bli lettere for søkemotorer å nettlesere og navigere nettsidene, og brukeropplevelsen vil forbedres. HTML5 vil også inneholde muligheter for å tegne grafikk på skjermen, lagring av data offline, drag and drop og mye mer. Historisk oversikt CSSCSS står for "Cascading Style Sheets" eller "fossende" stilark på norsk. CSS brukes til å beskrive utseendet og formateringen til et dokument som er skrevet i et formateringsspråk (markup language). Det er mest vanlig brukt til å beskrive designen til nettsider som er skrevet i HTML eller XHTML, men CSS kan også brukes andre typer dokumenter som f.eks XML. Mens HTML beskriver selve innholdet av dokumentet, så beskriver CSS hvordan innholdet skal presenteres i nettleseren, som f.eks layout, farger og skrifter. Det er tre forskjellige metoder for å legge til CSS-kode til html dokumentet: som attributt, i dokumentets head eller i et eget dokument. Ved å bruke et separat CSS-dokument til å beskrive presentasjon og utseende på nettsider, slipper man å gå inn og kode HTML hver gang om man vil endre på utseendet, det gir mye større fleksibilitet. Stilark i en eller annen form har eksistert siden 1970-tallet. Etter hvert som HMTL vokste frem ble to versjoner stilark presentert for World Wide Web consortium, og ut fra totalt ni forslag ble to av dem valgt ut, Cascading HTML Style Sheets (CHSS) og Strem-based Style Sheet Proposal (SSP). CHSS ble foreslått av norske Håkon Wium Lie i 1994, ble etter hvert utviklet til CSS (H'en forsvant fordi stilarkene kunne også brukes til andre formateringsspråk enn HTML). I 1996 ble CSS offisielt godkjent og publisert. Dagens versjon av CSS er 2.1, men CSS3 er under utvikling og vil gjøre stylingen av nettsidene enda enklere og inneholder enda flere muligheter enn dagens versjon av CSS. Kilde: Wikipedia.no
|
|---|